Halden 1660

Det tredje angrepet på Halden og som del av Bjelkefeiden. Dette angrepet vil FB gjenskape i oktober, 1. til 3. – 2021:

Haldens dramatiske historie fra 1658 – 1660.
Freden i Roskilde er en fredsavtale som ble inngått 26.februar 1658 mellom Fredrik III og

Karl X Gustav av Sverige.
Avtalen ble inngått for å forhindre et totalt dansk nederlag hvor svenske tropper beleiret

Kjøpenhavn.

Avtalen fikk store konsekvenser for Norge etter avståelsen av Bohuslen og Trondhjems len, siste omfattet Normøre og Romsdal. Bohuslen forble svensk, mens Trondhjems len ble gjenerobret av Ludvig Rosenkranz og tilbakeført til Norge i 1660.

Det første angrepet på Halden i 1658.

Etter at Norge i Roskildefreden hadde mistet Bohuslen ble Haldens militære betydning særdeles viktig.

Få måneder etter Roskildefreden åpnet kong Karl X på-ny krig.

Den ny innsatte guvernøren for Bohuslen, Generalmajor Harald Stake fikk i begynnelsen av august ordre om å ta Halden for å sikre dette stedet under fremmarsj mot Glomma. Oppsetningen gikk sakte og det var lite med fotfolk men flest ryttere til rådighet.

Da den svenske styrken krysset grensen i Enningdalen den 13.september besto den av 1200 ryttere, men kun 275 fotfolk.

Svenskenes angrep startet ved 8-tiden om morgenen 16.september.

Det ble åpnet ild fra blokkhuset oppe på Crestensten som slo inn i den svenske front og anrettet adskillig skade. Kampene ved Risumberget (Overberget) varte til 3 om ettermiddagen.

På norsk side var det max 700 mann, hvorav 300 mann fra Peder Normands styrke, resten uøvde borgere, bønder og arbeidere.

Den 17.september marsjerer svenskene på-ny gjennom Enningdalen tilbake til Bohuslen.

Det andre angrepet på Halden i 1659.

Det første angrepet var lykkelig avverget, men i Halden skulle man ikke få komme til ro.

Nordmennene samlet en styrke på 2400 mann i Halden og omegn som i slutten av oktober gjorde innmarsj i Bohuslen et felttog som varte i 7 – 8 uker (Dingle).

Fredrikshald Borgervæpning 1644 – 1881

Den svenske kongen likte dårlig at nordmennene angrep Bohuslen. General Stake fikk på ny ordre om å angripe Halden.

Den 2.februar 1659 gikk general Stake over isen på Singlefjorden med 4000 mann, 1200 hester og 10 kanoner og tok vegen om Skjeberg og stanset så i Berg hvor han tok sitt hovedkvarter på Lundestad gård. Om morgenen den 4.februar angrep svenskene skansen på Sauøya og satte seg fast siden nordmennene hadde forlatt stedet. På Rødsberget. Begge ble det svenske angrepet avvist.

Svenskene må bruke alt sitt skyts mot en innefrossen pram som var bestykket med kanoner. Forsvaret av Rødsberget ble ledet av Kapteinløytnant David Magenis.

Svenskene setter inn alt de har for å ta bybroa og Sydsiden, men må gi opp med store tap. Den 7.februar måtte svenskene på ny trekke seg tilbake over isen på Iddefjorden tilbake til Bohuslen.

Halden beleires i 1660.

Allerede i begynnelsen av januar hadde den svenske kongen sin innfals-hær på fote. Det var en styrke på 5000 mann under ledelse av Feltmarskalk Lars Kagge.

Den 11.januar var Kagge med kavaleriet og dragonene nådd frem til Iddefjorden. I løpet av de to neste dagene går den svenske hæren over isen på Iddefjorden og marsjerer over Iddesletta til Bjørnstad gård og derfra til Asak.

Allerede om morgenen den 14.januar gikk svenskene til angrep på stillingene omkring Brådland skanse. Til å begynne med så det dårlig ut for de norske styrkene, hvor nå Stortårnet og Overberget er, her hadde nordmennene kun noen lette forskansninger. Forpostene her var medtatt av de siste dagers vakttjeneste i vinterkulden. Det samme skjedde ved Rolandskansen.

Svenskene går så til angrep på Brådlands – skansen, men her skulle det ikke gå så lett. Fem ganger stormet svenskene skansen, hver gang ble de slått tilbake. Ved et uhell mistet en norsk soldat som skulle hente krutt en brennende lunte i et krutt-fat, det blir en eksplosjon og under forvirringen som oppsto, lyktes det fienden ved 6-te gangs storm å innta skansen. Dette var en viktig stilling som nå var erobret av svenskene. Men samtidig var svenskene utsatt for kanonene fra Creetzensten, som kunne skyte direkte inn i den åpne skansen. Nordmennene gikk til motangrep på tre kolonner, en under ledelse av Oberst Budde, den andre under Major Forbus og den tredje under Peder Normand. Det blir hissig kamp o Brådlandskansen, svenskene feies ut, og skansen er erobret tilbake. Da hadde den i 3 timer vært i fiendens besittelse. Det var på høy tid at den ble tatt tilbake for en svenske avdeling på 400 mann som var kun et børseskudds avstand fra skansen for å avløse den svenske besetningen. Inne i selve skansen lå det 76 falne svensker, men utenfor lå det 500 falne og sårede. De norske tapene var ca. 100 mann.page2image46870720

Fredrikshald Borgervæpning 1644 – 1881

Etter den mislykkede stormen beleiret den svenske hær byen. Den svenske hovedstyrken på ca. 3000 mann har avskåret den norske styrken på Rødsberget som først var på ca. 400 mann. Hele skytset der oppe var 2 kanoner på 4 og 3 pund.

På tre forskjellige steder hadde svenskene kjørt frem sitt artilleri med mange større kanoner, deriblant sin store 100 pund`s fyr-mørser. I to uker hadde den lille besetningen holdt vakt der oppe på Rødsberget og gjort utfall fra sitt blokkhus og kjempet med fienden.

Om natten den 25.januar trekker major Forbus seg ut av forskansningen og nedover mot isen, han tar med seg så mange syke og sårede som på noen måte kunne gå. De blir oppdaget av fienden som rykker inn i skansen og de syke og sårede som er igjen blir stukket ned. Man kunne høre deres jammer og dødsskrik ned i byen. Av besetningen på Rødsberget var omtrent 130 gått tapt.

Etter harde kamper i og omkring Halden og Creestzensten samt skansene omkring opphevet svenskene beleiringen den 21.februar 1660.

Halden 15.april 2021. Trond Østby/Kaptein (R).